Gruppe 2: Ellen, Abdi og Rune
Levert: 23.10.2016
Hva er CSCL?
Computer-Supported Collaborative Learning (CSCL) handler om hvordan informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) kan støtte samarbeidslæring i grupper på alle utdanningsnivåer (Ludvigsen og Mørch, 2010) og hvordan IKT kan endre samarbeidsaktiviteter (Grudin og Poltrock, 2013). Det handler også om å forstå de handlinger og aktiviteter som utføres gjennom bruk av IKT (Ludvigsen og Mørch, 2010). CSCL kan foregå samlokalisert eller distrubuert (Ludvigsen og Mørch, 2010, Stahl, Koschmann og Suthers, 2006), synkront eller asynkront (Stahl, Koschmann og Suthers, 2006).
CSCL is a field of study centrally concerned with meaning and the practices of meaning-making in the context of joint activity, and the ways in which these practices are mediated through designed artifacts. (Koschmann 2002a, s. 18, i flg. Stahl, Koschmann og Suthers, 2006)
Innen samarbeidslæring skiller man mellom cooperation og collaboration. I cooperation fordeler gruppemedlemmene arbeidet seg imellom, jobber individuelt og setter sammen bitene til slutt (Stahl, Koschmann og Suthers, 2006). I collaboration jobber gruppen sammen og forsøker å konstruere og opprettholde en felles forståelse av hvordan oppgaven skal oppfattes og løses (ibid.). Andre uttrykk som brukes om denne formen for felles læring og meningskonstruksjon er intersubjektiv læring og gruppekognisjon (ibid.). I følge Hirtz (1994) er den sosiale prosessen hvor mennesker deler forståelse gjennom interaksjon den naturlige måten å lære på. Nøkkelen i samarbeidslæring er i den sosiale interaksjonen blant deltakerne i gruppen, fordi sosial interaksjon er spesielt viktig for å få felles forståelse, kunne dele synspunkter og meninger (Kreijns, Kirschner & Vermeulen, 2013).
Forholdet mellom PC-støtte (CS) og samarbeidslæring (CL) i CSCL er komplisert på grunn av bredden til området, mangfoldet av tilnærminger og bredden i utvalget av pedagogiske teknologier (Ludvigsen og Mørch, 2010, s. 3). CSCL må ses i lys av framtiden – i form av hva som kan bli mulig med datamaskiner og av hva slags forskning som bør gjennomføres (Stahl, Koschmann og Suthers, 2006). Den raske IKT-utviklingen har gitt en del applikasjoner og verktøy, som e-mail, chat, diskusjonsforum, videokonferanse, simulering, 3D-modeller, visualisering og eksterne representasjoner. Disse kan være nyttige verktøy for å støtte samarbeidslæring (Phielix, Prins, Kirschner, Erkens & Jaspers, 2011).
CSCL krever verktøy som fremmer sosial interaksjon og støtter overgangen fra sosial interaksjon til læring og utvikling. Derfor representerer CSCL både et delfelt i pedagogisk forskning og utvider remmene for utdanningsforskning siden den er basert på bruk av informatikk og informasjonssystemer (Ludvigsen og Mørch, 2010).
Historikk
I 1983 ble en workshop med temaet “felles problemløsing og datamaskiner” holdt i San Diego (Stahl, Koschmann og Suthers, 2006 s. 5) og i 1984 ble det holdt en workshop i computer supported collaborative work (CSCW), med fokus på hvordan teknologi kan støtte samarbeid (Grudin og Poltrock, 2013). Begrepet CSCL ble først brukt offentlig på en NATO-sponset internasjonal workshop i 1989 i Maratea, Italia (Ludvigsen og Mørch, 2010, s. 2, Stahl, Koschmann og Suthers, 2006 s. 5). Den første internasjonale CSCL-konferansen ble arrangert i 1995 på Indiana University, og siden da har en rekke konferanser vært arrangert på tvers av kontinenter (Koschmann, 1996, Stahl, Koschmann og Suthers, 2006 s. 5). Det har blitt utgitt en rekke avhandlinger og artikler om CSCL, og i 2006 kom den første utgaven av International Journal of Computersupported Collaborative Learning ut (Ludvigsen og Mørch, 2010, s. 2, Stahl, Koschmann og Suthers, 2006 s. 5).
I tidlige studier av læring i grupper så man læring som en individuell prosess, et psykologisk fenomen som man ønsket å måle, og gruppen ble sett som en kontekst for læringen (Stahl, Koschmann og Suthers, 2006 s. 9). I følge Stahl, Koschmann og Suthers (2006, s. 2) oppsto CSCL på 1990-tallet som en reaksjon på programvare som tvang elevene til å lære som isolerte enkeltpersoner, og man så potensialet i Internett for å koble mennesker på innovative måter. Et nytt syn på hva læring er eller kan være sprang fram. At det også kan analyseres som en gruppeprosess medførte endringer i synet på skole, undervisning og elev/student-rollen (ibid.). CSCL flytter fokus fra hva som foregår i hodene til de enkelte til det som foregår imellom og iblant dem når de samhandler (Stahl, Koschmann og Suthers, 2006 s. 7)
Koschmann (1996a) ser CSCL i kontrast til tidligere tilnærminger til bruk av datamaskiner i undervisning; a) dataassistert instruksjon med fokus på at den lærende skulle drilles til å kunne gjengi fakta, b) intelligente veiledningssystemer som ga studenten tilbakemeldinger basert på “typiske” feilforståelser av emnet, c) Logo as Latin der studentene skulle lære logikk gjennom programmering og d) CSCL – samarbeidslæring i læringssamfunn (i flg. Stahl, Koschmann og Suthers, 2006 s. 5).
Hvilken funksjon har CSCL i læringen?
CSCL ses ofte i lys av sosiokulturelle læringsteorier, og fungerer i den sammenhengen gjerne som støttestillas og/eller medierende artefakt (Ludvigsen og Mørch, 2010, s. 1).
Støttestillas betyr at læreren modellerer en læringsoppgave og gradvis overfører ansvaret til elevene, ettersom de får mer kunnskap og blir tryggere (Ludvigsen og Mørch, 2010, s. 1). Et teknologisk støttestillas vil derfor ha egenskaper som gir denne støtten uten læreren til stede (ibid.). CSCL fungerer ikke bare som et online kommunikasjonsmedium, men kan for eksempel også brukes til å vise simulering av ulike modeller eller som en felles interaktiv representasjon. De som samarbeider fokuserer da på konstruksjon og undersøkelse av modellen eller simuleringen (Stahl, Koschmann og Suthers, 2006). Alternativt kan en gruppe elever bruke en datamaskin sammen til å søke-etter-, diskutere-, samle og presentere det de sammen har funnet ut (ibid.).
Vygotsky (1986, i flg. Ludvigsen og Mørch, 2010, s. 1) antydet at teknologi for læring er et medierende og forbedrende artefakt. CSCL utvikler ferdigheter som er viktige i et kunnskapsbasert samfunn, som dyp læring av spesialisert kunnskap, metakommunikasjon, metakognisjon og å kunne se oppgaver fra flere sider (Järvelä & Salovaara, 2004, i flg. Ludvigsen og Mørch, 2010, s. 2).
Joseph McGrath (1991) laget et rammeverk som karakteriserer teamets oppførsel i form av tre funksjoner (produksjon, velvære i gruppen og medlemmenes støtte) og fire moduser (begynnelse, problemløsning, konflikthåndtering og utførelse) (Grudin og Poltrock, 2013). Han viste til at man tradisjonelt gjerne fokuserer på produksjon og utførelse; ytelse – som ofte brukes som målestokk for hvor vellykket arbeidet har vært, men for at gruppearbeidet skal føles bra for deltakerne er man også avhengig av at man kommuniserer, støtter hverandre i arbeidet og har sosial interaksjon (ibid.).
Vygotskys epistemologiske tilnærming sier at sosial interaksjon gir bedre læring enn kun den enkeltes kognisjon (Ludvigsen og Mørch, 2010, s. 1). Det støttes av forskning som har påvist at at det er flere kognitive og sosiale fordeler ved gruppearbeid i CSCL sammenlignet med face to face (Kreijns m.fl, 2013).
Studenter som arbeider i et CSCL miljø rapporterer om at de lærer mer, tar flere kloke beslutninger, leverer flere og mer kompliserte/omfattende rapporter, demokratisk deltagelse, deltar i mer avanserte og utfordrende diskusjoner og er mer tilfredse, sammenlignet med studenter som samarbeider F2F. På den andre siden er det studenter som opplever kognitive problemer som at diskusjonen oppfattes som forvirrende, mindre produktivt og at det trengs mer tid til å komme til enighet, sammenlignet med F2F. Det har også blitt rapportert at studenter i CSCL-miljøer kan ha mindre deltagelse, høyere konfliktnivå, dårligere gruppefellesskap og lav tilfredshet. Det er to viktige årsaker til forskjellen mellom potensialet i gruppen som samarbeider i CSCL-miljø og deres prestasjoner: 1) utformingen av CSCL miljøet og 2) den sosiale og kognitive atferden blant gruppemedlemmene (Phielix, m.fl.,2011).
Hvilke tilnærminger til CSCL finnes i forskningen?
Historien til CSCL har vært preget av strid om hva slags teorier, metoder og definisjoner som skal legges til grunn Stahl, Koschmann og Suthers, 2006). To spesifikke retninger i pedagogisk forskning som har tatt nytte av CSCL; IKT som kunnskapsformidler (Paavola og Hakkarainen, 2005, i flg. Ludvigsen og Mørch, 2010, s. 2) og IKT som kulturelt verktøy (Wertsch, 1991; Ludvigsen & Mørch, 2003, i flg. Ludvigsen og Mørch, 2010, s. 2). Sfärd (1998, i flg. Stahl, Koschmann og Suthers, 2006) kalte disse tankesettene anskaffelsesmetaforen, der læring består av at individer erverver kunnskap som lagres i hodet til den enkelte, og deltakelsesmetaforen, der læring består av deltakelse i praksisfellesskap. Lipponen, Hakkarainen & Paavola (2004, i flg. Stahl, Koschmann og Suthers, 2006) baserte seg på Bereiter (2002) og Engeström (1987) og introduserte kunnskapsdannelsesmetaforen som går ut på at ny kunnskap og ny sosial praksis skapes gjennom samarbeid.
Arnesth og Ludvigsen (2006, i flg, Ludvigsen og Mørch, 2010, s. 3) har gruppert CSCL-forskningen i to ulike tilnærminger; systemisk og dialogisk. Den systemiske retningen fokuserer på teknologien og hvordan ulike teknologiske systemer kan støtte eller begrense samarbeid, og i hvilken grad teknologien støtter eleven i å løse problemer på ulike domener (Arnesth og Ludvigsen, 2006, i flg, Ludvigsen og Mørch, 2010, s. 3). To viktige kognitive prosesser er internalisering (skaffe ny eller forbedre eksisterende kunnskap) og overføring (bruke det som læres i nye, lignende situasjoner) (Ludvigsen og Mørch, 2010, s. 3).
Den dialogiske tilnærmingen er basert på at læring er et sosialt organisert aktivitet (Ludvigsen og Mørch, 2010, s. 5). Enheten som undersøkes er ikke individet, men gruppen som jobber sammen mot et felles mål gjennom diskusjon og interaksjon. Forskningen går ut på å forstå hvordan deltakerne bruker verktøy og ressurser i læring og kognisjon (Ludvigsen og Mørch, 2010, s. 5). Denne tankegangen er påvirket av forskning på situert læring og sosiokulturelle læringsperspektiver (Greeno, 2006; Vygotsky 1986; Rommetveit, 1992; Valsiner & Van der Veer, 2000; Wertsch, 1991, i flg. Ludvigsen og Mørch, 2010, s. 5). Dialogisk forskning legger særlig vekt på kommunikasjonsferdigheter, evnen til koordinering, informasjonsdeling, samarbeid, forhandling, kritikk, og å ta beslutninger (Ludvigsen og Mørch, 2010, s. 5).
Med så ulike syn på hvordan læring og CSCL bør studeres, er det ikke noen fasit på hvordan man best undersøker hva CSCL er. CSCL-forskning er ofte basert på eksperimentell, deskriptiv eller iterativ metode, og gjerne kombinajsoner av disse (Stahl, Koschmann og Suthers, 2006). Eksperimentalistene forsøker å identifisere variabler som påvirker samarbeidslæring, etnometodologikere identifiserer mønstre i samarbeidet som er viktige for meningskonstruksjonen i gruppen og iterativ forskning baserer seg på gjentatte undersøkelser av det samme fenomenet (ibid.).
En interessant observasjon er at innenfor læring er ikke de kognitive egenskapene den viktigste faktoren, men at også det sosiale aspektet hadde stor innvirkning (Kolodner og Guzdial, 2009). CSCL tar inn over seg begge disse faktorene. Videre gir CSCL elevene et solid fundament slik at de senere i livet enklere vil kunne finne fram til ny kunnskap innen nye områder. CSCL er derfor å betrakte som et tankesett for å tilegne seg ny kunnskap. Det store spørsmålet i denne sammenhengen er i hvilken grad ny teknologi vil påvirke dette tankesettet. Vi venter på svaret i spenning.
Kilder
Grudin, J. and Poltrock, S. (2013). Computer Supported Cooperative Work. In Soegaard, Mads and Dam, Rikke Friis (eds). The Encyclopedia of Human-Computer Interactioan, 2nd Edition. Aarhus, Denmark: The interaction Design Foundation.
Koschman, Timothy (1996) CSCL: Theory and Practice of an Emerging Paradigm. Mahwah, New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates Inc.
Ludvigsen, Sten R. and Mørch, Anders I. 2010. «Computer-Supported Collaborative Learning: Basic Concepts, Multiple Perspectives, and Emerging Trends» The International Encyclopedia of Education.
Stahl, G., Koschmann, T., & Suthers, D. (2006). Computer-supported collaborative learning: An historical perspective. In R. K. Sawyer (Ed.), Cambridge handbook of the learning sciences (pp. 409-426). Cambridge, UK: Cambridge University Press.
Kreijns, K., Kirschner, P. A., & Vermeulen, M. (2013). Social Aspects of CSCL Environments: A Research Framework. Educational Psychologist, 48(4), 229-242. 13 pages
Phielix, C., Prins, F. J., Kirschner, P. A., Erkens, G., & Jaspers, J. (2011). Group awareness of social and cognitive performance in a CSCL environment: Effects of a peer feedback and reflection tool. Computers in Human Behavior, 27(3), 1087-1102. 15 pages